Dag 228

HURRA!! BPA'en vår er på plass!! Altså assistenten som skal avlaste oss noen timer i uka slik at vi får tatt turen utenfor husets fire vegger. Det var ikke et enkelt valg, men vi ser nå at vi helt klart har valgt rett. For bare etter to dager med opplæring så føles det helt ok å forlate Hedda i hennes varetekt. Det er noe med det at Hedda skal få så god behandling som mulig, men også at vi foreldre skal kunne omgås og være sammen med BPA'en uten at det føles unormalt og trykkende. Det er derfor med lettet hjerte vi nå ser fremover. Godt med alt som er på plass. Vi har jo i lengre tid vært veldig usikre på hvordan dette arbeidsforholdet skulle bli. Nattvaktene er jo supre og håndplukkede, men BPA'en ble jo offentlig utlyst så dermed var vi ikke sikre på hvem som kom til å komme. Vi er i alle fall nå veldig glad for at dette har ordnet seg og at vi kan ønske Bente velkommen "inn i familien"! Blir vår høyre hånd og enda en av Heddas hjelpere.

Savannah er ellers fortsatt ute på sitt korstog for å få oss til å forstå at natt er dag og dag er natt... For er hun trett nå?? Nope... LYS våken, og forferdelig irritert og sur hvis vi forsøke å legge henne ned. Så dette kan bli en LAAAANG natt... Får vel bare innfinne oss med det, og være glade for den tiden vi fikk hvor hun sov fra 22 til 08... Skjønner ikke hvor hun har det med å snu døgnet ifra...

Da går vi med kurs for senga, men innerst inne så forstår vi nok at dette blir en ny lite-søvn-natt. Kan ikke de tennene komme snart?!! Zzzzzz...