Nattevakt

Ja da sitter jeg her, med litt trøtte øyne og en noe sviktende konsentrasjon rundt det å skrive korrekt... For nattvakta som skulle ha denne vakta ble syk, og siden ingen av de andre nattvaktene kunne ta over så ble det til at jeg tar den. Jeg har ikke noe imot å være oppe hele natta, men det kan være at dagens solslikking kommer til å ta på utover morgentimene. For i dag tok vi turen over til Ytterøya. Værmeldinga sa 'Sol, sol, sol' og det kan jeg jammen skrive under på! Fant oss et fint lite sted og skulle legge oss ned for å sole oss litt. Men hva er det som normalt er tilstede på stranden like ved sjøen? Jo, en liten vindtrekk. Men den eksisterte ikke! Så dermed stod lufta stille og både de store og den lille ble etterhvert veldig overopphetet. Tenkte derfor at "når vi kommer hjem i kveld så skal vi tappe i badekaret med kaldt vann så vi får kjølt oss ned litt". Vi har ikke brukt badekaret siden det ble klart at de to jentene var på vei så det skulle bli trivelig. Men vi hadde bare glemt én liten ting: Vi hadde ikke spurt Savannah om lov... For du kjære vene som hun slo seg vrang. Turen ned i badekaret ble bare på et par minutter for den ene av oss, mens den andre forsøkte å oppholde Savannah. Stakkars Hedda lå bare der i stolen sin og skjønte lite av søsterens oppførsel. Så i kveld har Savannah hatt det gående i ett fra kl 20 til kl 23...

Og i morgen kommer presten som skal døpe jentene for å ha en liten samtale med oss. Er ganske rart at dåpen nå nærmer seg. Blir trivelig å treffe igjen slekt og venner, og få gjennomført jentenes første sosiale oppdrag sammen. Blir også greit å få starte på selve forberedelsene på fredag/lørdag, men regner med at dette nok skal gå som en lek :-)

Hmm. Der røyk sonden ut igjen ja. Uoppmerksom et lite øyeblikk. Nærmer seg 05-måltidet nå, men det gikk heldigvis greit å legge den ned igjen. Men det bringer tankene inn på alle som spør oss om hvordan det går med de to, og da spesielt Hedda. Vi har vel nå lært oss til å si at "Joda, det går vel bra etter forholdene", og det er jo forsåvidt rett. Men det føles som om mange ikke forstår hvordan situasjonen egentlig er. "Hvorfor får ikke Hedda være med?" og "Har dere bare med den ene?" og "Ja, ser at også Hedda har passert 5kg så da er det vel like før hun også blir med ut?". Kan ikke klandre folk for ikke å forstå situasjonen, for det tror jeg kanskje ingen egentlig gjør som ikke selv har opplevd noe tilsvarende. Men for å si det sånn for Hedda sin del: Hun trenger ikke mye ekstra oksygen nå, men hun trenger mye mer overvåking nå enn hun gjorde for bare en uke eller to siden. For nå seponerer/napper hun sonden sin i hytt og pine. Er nok mektig lei av den, så de siste 5 dagene har vi vært nødt til å legge ned 2 ganger pr dag. Og hvis vi da ikke hele tiden har hatt henne under oppsikt så kan vi nok nesten tidoble antall nedlegginger. Og med overvåking så mener jeg da at vi er innen en halv meters avstand fra hodet hennes til så å si all tid. I de mest intensive periodene så holder vi hånden vår på sonden hennes for å unngå utriving. Så hvis en med det mener at situasjonen har blitt bedre, så ja - da har vi det ganske greit... For det er hverdagen vår.

Nå begynner sola å titte inn igjennom vinduet her jeg sitter. Tyder vel på at nattvakta snart er over. Ja, ei natt går egentlig ganske raskt. En fin arbeidsdag til alle som ikke er på ferie, eller som ikke er hjemme med pleie av sykt barn :-)