Dag 213

Ja da har det gått et par dager uten morsmelk, men med Enfamil morsmelkerstatning. Og hva skal vi så si om disse dagene? Hmm... Jo, det er bedre enn da vi brukte ThickenUp-tilsetning, altså for en uke siden, men det er verre enn for tre uker siden. Vet ikke helt hva vi skal tro om dette enda. Hedda kaster opp ganske mye fremdeles, men det hender seg nå at det bare er kraftige brekninger og veldig lite som kommer opp. Innholdet er jo såpass tykt at det er vanskelig å få opp. Dermed blir hun fort ganske blålilla og krever litt mer oksygen etter en sånn brekning. Hvordan ville disse ha vært med vanlig morsmelk? Også vanskelig å si, men flere av de vil jeg nok tro hadde vært sprutbrekninger. Er jo så mye mer tyntflytende morsmelka. Må fortsette litt lenger med Enfamil før vi kan trekke noen konklusjoner. I kveld hadde hun i alle fall noen runder med kraftige brekninger og det er aldri noe morsomt.

Det blir mye prat om Hedda her på bloggen. Ellers også for den saks skyld. For alle spør om hvordan det går med henne. Savannah synes det er litt urettferdig, så hun tar igjen ved å skrike høyest når det er noe. Kraftig stemme på den dama ja. Får håpe hun aldri får sansen for opera... Men for å ha sagt det: Savannah har det bra! Begge jentene holder på å få tenner virker det som, så dermed er de nok begge mye mer irritable enn ellers. Det vises mest på Savannah som virkelig gir beskjed om at noe er galt, men også Hedda viser det ved at hun nå tygger på smokken (og alt annet rundt om) og ikke suger på den som tidligere. Savannah tygger på alt som er, og alt innen en halvmeter er søkk-bløtt etter kort tid. ALT skal til munnen. Helt utrolig at en sånn skapning kan produsere så ekstremt mye spytt...