Dag 216

Enda en dag har gått, og i dag er det ikke mye mat som Hedda har inntatt uten å kastet det opp igjen. Hun er ved godt mot og klager ikke, men kan jo skjønne at det ikke er så godt. Hun får fortsatt morsmelk med Duocal, men ser ikke ut til at vi har funnet mirakelkuren enda nei. Uansett mye bedre nå enn da vi hadde ThickenUp. Er jo uansett ikke noe trivelig for Hedda, så i morgen må vi ringe sykehuset igjen og purre på for å få knapp-operasjonen fremskyndet. Er vanskelig å fremskynde sånt veldig, men det er lov å prøve.

Leste en fin artikkel, skrevet av en mor med egen erfaring med nesesonde og knapp: http://www.knappenforeningen.no/artikler/37/16 Kjenner oss veldig igjen i det hun skriver, og for å si det sånn: Hun er ikke den eneste vi nå har hørt som sier at de i etterpå-klokskap skulle ønsket at de fikk PEG/knapp tidligere. Vi får bare håpe at vi slipper å vente så lenge før Hedda får det.

Savannah var med bort på møte i kveld. Oppførte seg egentlig ganske bra, men klarer ikke å sitte i ro så veldig lenge før det blir fart på lungene. Tenker med skrekkblandet fryd på over 1 time i kirka i forbindelse med dåpen... Skal forundre meg mye om hun ikke også da vil gi litt lyd i fra seg. Får bare takle det. Bedre med litt lyd enn ingen lyd.

Litt kjempepositiv info på slutten. For i går trakk Hedda føttene oppunder seg når hun lå på magen! Klarte å få de nesten helt opp, og da er det jammen ikke lenge før hun begynner å krype! Hun får de faktisk lenger frem enn Savannah, så du skal se at Hedda begynner å krype før Savannah. Spennende!!