CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

lørdag 5. januar 2008

Dag 42 - 6 uker

Hedda, du Hedda. Hvor skal vi egentlig starte når en skal fortelle om deg... Dine 6 første uker hadde nok allerede fyllt en bok og mange rutiner ved sykehuset får en gjennomgang vha deg. Du merkelige barn. Er ingen jordiske som helt forstår seg på deg. Du setter sykepleiere med spesialkompetanse og 16 års erfaring til veggs og opplever ting som sjelden eller aldri skjer og som ingen kan forklare. Hva skal det egentlig bli av deg til slutt? Kan vi ikke bare 1 normal dag?

Ja, det er aldri stille og rolig rundt Hedda. Får vel bare starte et sted for å fortelle. I dag ble det tatt en ny ultralydundersøkelse av hjertet. Det har gått et par dager siden duktus-operasjonen nå, så legene ville ha en sjekk for å se at alt nå sto vel til. Forrige undersøkelse (før operasjonen) viste at hjertet hadde blitt litt større og det er et tegn på begynnende hjertesvikt. Men undersøkelsen i dag viste at hjertet var tilbake i original størrelse så dermed kunne vi puste lettet ut for det. Men så oppdaget kardiologen noe annet. Pga. duktus så hadde hun ikke fått sett alt av hjertet tidligere. Nå når denne var lukket så oppdaget hun at en hjerteklaff på høyre side ikke var som den skulle. Var forhøyde verdier på blodgjennomstrømmingen. Men nå skal det sies at det er mye smartere å ha feil på høyre side enn på venstre side av hjertet. Og kardiologen beroliget oss med at hun mest sannsynlig ikke ville oppleve problemer med denne hjertefeilen i hele tatt i løpet av livet. Hun vil allikevel bli fulgt opp for å se hvordan dette utvikler seg videre. Men det var da oppløftende å høre at feilen i alle fall var på høyre side! At noe er spesielt med denne dama forundrer oss ikke lenger...

Så oppdager vi mer og mer hvor alvorlig det var den Kalium-lekkasjen rett etter operasjonen hennes for et par dager siden. Jo mer vi snakker med sykepleiere og leger om dette så skjønner vi at dette faktisk ikke hadde trengt å gått bra. Hun var styggdårlig. Og ja, når jeg tenker tilbake så kunne jeg vel føle det på øynene og stemningen blant de som jobber med henne. Det viser seg nemlig at den feilen som oppsto, så å si aldri oppstår. Flere hadde hørt om tilsvarende episoder, men aldri i sine lange karrierer opplevd det selv. Og det sier erfarne sykepleiere. Medisinen som ble blandet og gitt er så sjelden i bruk at de virkelig måtte tenke seg godt om under miksingen. Blir kanskje gitt en gang hvert tredje år mente de. Puh. Glad vi ikke alltid ser hvor ille situasjonen er. Nå skal det vel også sies at vi begynner å bli litt mer hardhudet når det gjelder Hedda, og tåler mer av de ekstreme tingene hun foretar seg uten at vi blir helt nervevrak. Men jammen er det tøft til tider.

Vel. Hun kom seg igjennom Kalium-problematikken og i dag virket hun ganske stabil. Til i kveld. Plutselig mens vi står og snakker med sykepleierne så blir Hedda knallrød for deretter å bli veldig bleik. Plutselig øker PCO2-verdien (mål for hvor dårlig/godt hun kvitter seg med utlufta CO2) dramatisk. Hun starter å hyperventilere, noe som er ganske "dumt" når en ligger på høyfrekvent respirator (fordi respiratoren da ikke får gjort jobben sin, og hun bare sliter seg ut selv). Blodtrykket blir stygghøyt og pulsen faller. Altså kort sagt: et salig kaos av verdier som fyker i alle retninger og som egentlig ikke peker mot noen bestemt løsning. Blodprøver blir tatt i hui og hast, og første prøve har veldig stygge verdier... Stoler ikke på den, så de tar en ny prøve, og denne har mye bedre verdier... Får morfinstøt for å slappe av litt i pusten og virke beroligende, men dama tror vel snart at morfin er det samme som sjokolade, så det preller ganske raskt av. Får uansett gjort nytten sin den tid medisinen har en virkning.

Oppi alt dette så har de nå startet behandlingen av henne med steroider igjen. Dette kom litt overraskende på, da det egentlig ikke skulle starte før uti neste uke. Men det har vært helt texas for legene i dag, så vi har ikke fått en grundig nok gjennomgang av planene her enda. De har faktisk flere enn Hedda å passe på, og det føles noengang rart, men dog så korrekt når en får tenkt seg om. Blir vel en samtale i morgen vil jeg tro. Er jo klar over at hun må ha en lengre runde med steroider, så vi får se hvor lang tid det blir til slutt.

Tja, hva har jeg glemt å fortelle nå? En hel bråte, men kan ikke fortelle alt som skjer Hedda, for da blir dette innlegget (og alle andre innlegg) alt for lange. Utrolig hvor mye rart og uvanlig denne dama kommer ut for. Må si vi igjen fikk skuldrene langt opp mot ørene i kveld, men vi begynner egentlig å bli ganske flinke til å ha høye skuldre. Forbereder oss litt mentalt på å en telefon i løpet av natta, men vet samtidig at Hedda plutselig kan være stabil hele natta igjennom hvis hun finner det for godt... Det finnes ingen fasit her. Tror nok Hedda kommer til å bli et kryss i taket her på avdelingen når vi engang i fremtiden forlater plassen og drar innover til Levanger. "Do it the Hedda way" kan raskt bli et sitat her kan jeg se for meg... ;-) For nå har til og med de mest garva sykepleierne kasta inn håndduken og sagt at "Jeg skjønner meg ikke på henne, og kan ikke forklare hvorfor det er sånn" og "Er det noe som er spesielt og unormalt så kan vi være sikre på at Hedda får det". Tror nok vi fortsatt bare skal ta en dag om gangen...

Så et par ord om Savannah også. Hun er stabil. Det ble 3 ord det, og det dekker faktisk hennes dag. Og jo, jeg kan nevne at hun har gått opp en lue-størrelse igjen, så nå bruker hun lue nr. 4!

6 kommentarer:

Ole Kristian sa...

Hei! En kan bli helt matt av å lese disse innleggene... At det er noe spesielt med Hedda er nok helt sikkert! Vi får bare ha tro på at hennes "levevilje" er det som skal til for at dette skal gå bra!
Det er en ting at vi synes det blir vel spennende å lese bloggen til tider, men hva dere gjennomgår... Men takk for at vi får ta del i denne delen av livet deres!

Anonym sa...

Etter å ha lest innlegget på bloggen i kveld kom de på nytt til meg ordene som jeg fikk like etter at disse to prinsessene var født. Å være så liten ved fødselen gir ikke akkurat det beste utgangspunkt, og som en av mange som er i bønn for dere er det ikke alltid like lett etter å ha lest dagens blogg å skjønne Gud oppe i dette. Men det har vært vanskelige situasjoner før også, og ordene som står om Mesteren før han mettet 5000 i ødemarken der det sies at "Han visste selv hva han ville gjøre" har talt til meg ang. Hedda flere ganger, og på nytt i kveld. Han er fortsatt undrenes Gud, og da stemmer nok ikke alltid helsevesnets vurderinger. En stor bønneskare omkring dere løfter både jentene og dere fram for en almektig Gud mange ganger pr. dag, og da kan alt skje "mot normalt".
Herren vil gi der alt dere trenger til, og han går sammen med dere og bærer dere på en spesiell måte når det er vanskelig. Han står ved sitt løfte om at som dagen er skal deres styrke være. Ønsker dere en velsignet helg alle fire. Hilsen Liv i Selbu.

Anonym sa...

Det sjer virkelig saker og ting rundt dokk! Bli jo nesten litt svett av å les om det æ, så æ kan forstå at det bli kaotisk for dokk som står oppi det. Æ trudd at tvillinga, spessielt eneggede, va ganske lik, ikke bare på utseende, men på andre områda å? Mulig "dæm" som sa det ikke har møtt Hedda og Savannah.

Anonym sa...

Hei igjen!Det var trist å se at dere hadde en spennende og tøff dag i går. Ja, det svinger fort i et sjørt liv, men hos Herren er det ingen svigninger. Han er den samme, nådige og allmektige Gud. en som kan gjøøre mer enn alt, langt utover det vi forstår eller ber om. I andaktene heime hos oss har hele siste uka handlet om det å ikke være bekymret for noe, men leve i at Herren har den hele og fulle omsorg for oss. Han vil at vi skal nå målet. Godt at Savannah er stabil. Så håper og ber vi om at Hedda, som er så utrolig sterk og tåler så mye rart, må holde ut. Teker på dere som lever i denne spenningen uke etter uke. Det tar på. Herren har omsorg for dere. Hilsen Turid i Brønnøysund

Anonym sa...

Vi vil si som sangeren:"Vesle vitet det strekk ikkje til, ei tru må stydja oppunder."
Herren Jesus har full kontroll, og Han skal føre saken til en velsignet og god fortsettelse.
Vi lever med dere i kampen og spenningen, og håper på en snarlig bedring. Vær ved Godt Mot.
Hilsen mor og far.

Anonym sa...

Hei igjen! Det var godt å se at Hedda har hatt en fin dag.Vi får takke for den og håpe på flere slike dager. Om ikke alle dager like, så får vi hver dag tro Jesus som er den samme hver dag. Gud velsigne og styrke dere alle fire.
Godt dere fikk med dere litt sport i dag. Der var det jo både med gang og motgang for våre. Det går opp og ned for flere der.
Hilsen Turid

baby growth
babies